top of page
Søk
Forfatterens bildeHanne Johnsrud

VEKST OG FYSISK AKTIVITET HOS VALP OG UNGHUND

Oppdatert: 27. feb.




Grunnlaget for god valpehelse legges allerede lenge før valpen er født. Friske og sunne foreldredyr fra linjer med god helse er et godt utgangspunkt for en frisk valp. En komplikasjonsfri drektighet og fødsel vil også være en stor fordel for valpens videre liv.


En fødsel er alltid en ekstrem påkjenning for både tispe og valper, men en valpekropp er laget for å tåle passasjen gjennom fødselskanalen. Normale og komplikasjonsfrie valpinger antas ikke å påvirke valpen negativt i ettertid. Dersom en valp blir sittende fast i fødselskanalen eller forløst med bruk av for mye krefter fra medhjelper må en anta at dette vil kunne påvirke kroppen videre i livet.

Når valpene blir mobile og etter hvert mer og mer aktive fylles dagene av preging og sosialisering, bevegelse, lek og læring. I forhold til valpens motoriske utvikling er det viktig å la valpen bli kjent med forskjellig typer underlag, og å legge til rette for naturlig stimulering av koordinasjon og balanse. På denne måten stimuleres nervesystem og muskulatur til videre utvikling. Alle hundens sanser som syn, hørsel, luktesans, smak og sensorikk utvikles i takt med hverandre.


Hvor mye skal en valp være i aktivitet? Dette er et vanskelig spørsmål som det kanskje ikke finnes et lettvint fasitsvar på. For at skjelett, sener, ledd og muskulatur skal utvikle seg er det nødvendig at kroppen er i bevegelse. God leddhelse er avhengig av at leddet brukes og belastes. Samtidig går skjelettet gjennom en stor vekst og utvikling i løpet av valpens første leveår, og skader på brusk og skjelett i denne perioden kan forårsake varige skader. Når valpen vokser skal vekstplater i knoklene lukkes, og brusk skal omdannes til beinvev. Det er store variasjoner mellom raser, men også på individnivå innenfor samme rase, i forhold til når disse prosessene i skjelettet er fullstendig avsluttet.

Til tross for at unghunden begynner å nå sin voksne høyde og vekt så er ikke skjelettet ferdig utviklet. Derfor skal hunder som enda ikke er ferdig utvokste ikke gjennomgå harde fysiske anstrengelser, eller vektbelastende trening. La valpen og unghunden din utforske naturen og miljøet rundt dere, men smør deg med tålmodighet når det gjelder fysisk belastende trening. På denne måten vil du legge et godt grunnlag for en frisk voksen hund.


Det er også viktig å ha i tankene at selv om valpen og unghunden er full av energi så er det ikke bare fysisk aktivitet som skal til, den har også behov for mental stimulering. For mye fysisk aktivitet kan føre til en overstimulert og stressa valp, som aldri virker «sliten». Mange valper ville kanskje hatt godt av litt mindre fysisk stimulus og mer mental stimulus?



Når bør varselklokkene ringe i forhold til skader hos unge hunder?

Valper kan være naturlig klossete i sine bevegelser. De utfordrer tyngdekraften og kan ramle overende eller slå ei kollbøtte når de leker eller utforsker omgivelsene sine. De setter seg ofte «på rumpa» i stedet for i korrekt sitt, og beina går tidvis i alle retninger.

I vekstperioder kan kroppen virke lealaus, dinglete og uproporsjonal.


Etter hvert som grovmotorikken utvikles så får unghunden et mer kontrollert bevegelsesmønster og proporsjonene kommer på plass. Nå vil vi at den valpete klønetheten skal være et tilbakelagt stadium.


Valpen og unghundens liv kan være fysisk intenst med heftig lek, bråstarter og bråstopper, fall og dunk. Mindre hendelser som du som eier ikke engang vil tenke på som en skade kan lage forandringer i skjelett og muskulatur. Over tid vil dette kunne begrense hunden i dens naturlige bevegelsesmønster og lage videre begrensninger inn i voksenliv og trening. Hvis du stusser på at unghunden din beveger seg unormalt, eller virker smertepreget, bør dette undersøkes av veterinær. Tydelige haltheter og smerter hos valper og unghunder som ikke går over «med en gang» bør alltid undersøkes av veterinær.




Når kan jeg begynne å trene valpen eller unghunden min?

Dette vil avhenge av rase og kroppsstørrelse. Hos små hunderaser vil de fleste individ tåle økt belastning fra ca 1 års alder. Hos større hunderaser og gigantraser bør man ofte vente til nærmere 18 måneders alder med belastende trening. Hva man som eier legger i begrepet «trening» er også veldig varierende, og man har forskjellige forutsetninger for trening avhengig av bosted og geografi. Spør veterinæren din om en vurdering for akkurat din hund!

3 874 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page