Hunden min har fått skiveprolaps - hva nå?

Hva er skiveprolaps? Skiveprolaps (IVDD) skjer når en av de myke skivene mellom ryggvirvlene degenereres, sprekker eller forskyves, noe som kan føre til kompresjon av ryggmargen. Dette kan forårsake smerte, svakhet eller delvis til full lammelse, avhengig av skadens omfang og alvorlighetsgrad.

Alle hunder kan få skiveprolaps, men raser som dachshund, beagle og cocker spaniel kan være spesielt utsatt for visse typer prolaps.

Symptomer

Symptomene på IVDD kan variere avhengig av hvor alvorlig tilstanden er, og hvilken del av ryggsøylen som er påvirket. De vanligste symptomene er:

• Smerte: Hunden viser tegn på smerte, som å klynke, pipe eller ha vanskeligheter med å bevege seg. Den kan også være sensitiv for berøring, spesielt langs ryggen. Mange hunder vil være mindre sosiale og trekke seg unna eieren.
  

• Nedsatt bevegelighet: Hunden kan virke stiv eller motvillig til å gå, hoppe eller gå trapper. Du kan merke at den går med stiv rygg, krummer ryggen eller forsøker å beskytte det smertefulle området.
  

• Halthet: Noen ganger kan en hund med prolapssymptomer begynne å halte på et eller flere ben, avhengig av hvor i ryggen skaden er lokalisert.
  

• Svakhet: Hunden kan virke svak eller ha vanskeligheter med å støtte vekten på bakbena. Dette kan utvikle seg til mer alvorlige motoriske problemer, inkludert problemer med å reise seg eller gå.
  

• Lammelser: I mer alvorlige tilfeller kan hunden miste evnen til å bevege seg, og dermed vise delvis eller full lammelse. Dette er ofte ledsaget av tap av kontroll over urinering og avføring.
  

• Koordinasjonsproblemer: Hunden kan virke klønete, ustødig, miste balansen eller dra bakbena etter seg. Dette kan være et tegn på at nervevev i ryggmargen er påvirket.
  

• Redusert appetitt og sløvhet: På grunn av smertene og ubehaget kan hunden vise nedsatt appetitt og virke deprimert, eller være mindre interessert i aktiviteter den vanligvis liker

Hvordan stilles diagnosen?

Veterinæren vil gjøre en klinisk undersøkelse av hunden, og utføre en nevrologisk undersøkelse for å vurdere hundens reflekser, muskelstyrke og koordinasjon. Dette kan gi en indikasjon på hvor i ryggsøylen skaden sitter.

Røntgenbilder kan gi en viss indikasjon på skader og eventuelle forandringer i ryggsøylen, men er ikke diagnostisk for å påvise en diskprolaps. MRI eller CT gir mer detaljerte bilder, og vil være nødvendig for å planlegge en eventuell operasjon.

Illustrasjonsbilde

Behandling

Behandling av skiveprolaps hos hund avhenger av type og alvorlighetsgrad, og den kan inkludere medisinsk behandling, kirurgi eller andre tiltak for å stabilisere hundens tilstand. I dag vet vi at en stor del av pasienter med prolaps har like godt resultat ved konservativ behandling som ved kirurgisk behandling. Dette vil imidlertid avhenge av alvorlighetsgrad.

Dersom du mistenker at hunden din har fått en prolaps, bør du kontakte veterinær så snart som mulig. Tidlig diagnose og behandling kan gjøre en betydelig forskjell i hundens prognose, og redusere hundens smertenivå fra et tidlig stadium.

Dyr i Bevegelse - hva kan vi gjøre for prolapspasienten?

Det er viktig at hunder med prolapssymptomer kommer raskt i gang med rehabilitering etter påvist diagnose eller eventuelt etter kirurgisk inngrep. Prognosen for hunder med prolaps er vanligvis god, men riktig behandling og oppfølging er viktig. Mange pasienter har behov for smertelindring, hjelp med å tømme urinblæra og hjelp med å opprettholde god funksjon i ledd og skjelett.

Her på klinikken har vi lang erfaring med prolapspasienter. Vi tilbyr oppstalling på dagtid for pasienter som har behov for det. Dermed kan smertebehandling og evt hjelp til urinering/tømming av urinblære følges opp fortløpende, og fysioterapi gjennomføres i flere korte økter tilpasset pasientens form.

Vi skreddersyr rehabiliteringen til hver enkelt pasient, hvor vi bruker balansetrening, massasje og trening i vanntredemølle spesiallaget for dyr. All behandling utføres av veterinær.

Hver pasient får også et treningsprogram med øvelser som eier gjør hjemme mellom hvert besøk.

Prolapspasienter trenger, som alle nevrologiske pasienter, relativt lang tid for tilheling. En skade på nervevev arter seg annerledes enn en skade på fks muskelvev. Nervevev gror ikke sammen igjen, men nervebanene må finne nye signalbaner i kroppen. Dette tar tid, og det er ikke alltid nervevevet går tilbake til full normal funksjon. Rehabiliteringstid og antall behandlinger for disse pasientene vil variere, men vanligvis må en tidsperiode på 3-9 måneder med rehabilitering påregnes.