Slankepraten. Dyrlegens kjepphest og et negativt ladet tema for veldig mange dyreeiere. Hvorfor er det sånn? Overvekt har mange ugunstige fysiske følger men samtidig så er det som regel mulig å gjøre noe med.
Antall overvektige kjæledyr øker år for år. Hvorfor det? Bakgrunnen er nok sammensatt. Vi har dårligere tid og bruker mindre tid i aktivitet utendørs. Mange hunder tilbringer dermed også mye tid i ro innendørs. Vi slurver med fôrmengden og overfôrer. Middagsrester, som før ville blitt brukt om igjen som restemat, gir vi nå heller til hunden.
Vi er kanskje tettere knyttet til hundene våre enn tidligere og menneskeliggjør dem mer. Veldig mange av oss mennesker bruker mat og godteri som trøst, og når hunden søker vår oppmerksomhet er det nærliggende å tenke at hunden har lyst på mat.
Kattene slipper heller ikke unna når vi snakker om overvekt. Katter er vanskelige å kontrollere i forhold til fôrinntak, fordi de fanger fugler og mus og naboens kattemat. De kan gjerne være lenge ute av gangen men mange katter liker å ligge og slumre på steingjerdet og observere hendelser i nabolaget. Kastrerte hannkatter har lett for å bli overvektige på grunn av hormonelle endringer.
Hva er de største risikoene ved overvekt hos hund og katt? For å starte med kattene så kan overvekt føre til økt risiko for urinveissykdommer og kronisk nyresykdom, diabetes (sukkersyke), astma, leversykdom, forkalkninger i ledd (artritt), forhøyet blodtrykk, hjertesvikt, sykdom i galleblære og forandringer i virvelsøylen.
Hos hund ses overvekt i sammenheng med artritt, urinveissykdommer, leversykdom, stoffskifteproblemer, korsbåndsrupturer, ryggprolaps, diabetes, kronisk nyresykdom, hjertesvikt og høyt blodtrykk.
Hvordan kartlegger vi overvekt når hunden eller katten er inne på dyreklinikken? Vi veier hunden eller katten, og vurderer dyrets hold/body condition score. Dette kan sammenlignes med body mass index som brukes for mennesker. Vi vurderer hvor godt vi kan kjenne eller se ryggsøyle og ribbein og hvor mye magefett dyret har. Så setter vi opp en ideell målvekt og lager en beregning for ønsket vektnedgang.
For de aller fleste hunder og katter så er det sånn at det er mest effektivt å spise et fôr beregnet for vektreduksjon i en slankeperiode. Grunnen til dette er naturligvis først og fremst at slike fôr inneholder mindre energi enn vanlige vedlikeholdsfôr, men det er også andre gode grunner til å bruke et slikt fôr i en periode. Tørrfôrkulene inneholder mer fiber, som gir en metthetsfølelse for dyret. De er ofte laget større og mer porøse slik at hunden eller katten får en mer langvarig opplevelse av å spise. På den måten blir fôrvolumet ikke veldig redusert selv om energimengden må reduseres. En av de største utfordringene med å slanke et kjæledyr med fôret de vanligvis spiser, er at dagsrasjonen blir så liten at maten raskt er spist opp og dyret knapt registrerer at det har spist, og vil fortsette å tigge etter mer mat. Og så er det på samme måte med dyr som med mennesker, at den mest effektive måten å slanke seg på er å redusere energiinntaket. Man må trene veldig mye for å gå ned i vekt om man ikke endrer kostholdet samtidig.
Mine beste tips for vektreduksjon:
-gjør forandringer i fôring -bruk et diettfôr og gi hunden eller katten nøyaktig mengde i forhold til anvisning. Ved vektreduksjon må fôrmengde tilpasses ønsket målvekt, ikke gis ut fra dagens vekt slik man vanligvis ville ha gjort. Få hjelp på dyreklinikken din.
-vei opp fôrmengden på kjøkkenvekt. Små variasjoner i mengde kan gjøre at du ikke ser fremgang i vektreduksjonen.
-lek med katten/hunden, gi den oppmerksomhet eller gå tur med hunden i stedet for å gi den mer mat når den tigger!
-fôrlabyrinter gjør at dyret bruker lengre tid på å spise og kan bidra til en økt metthetsfølelse.
-spør veterinæren din om hjelp. Mange klinikker har gode oppfølgingsprogram for overvektige dyr!